start | forum

Artikler

 

 

Hva er leddgikt?

Ca 1 % av Norges befolkning har leddgikt.
Ca 150 barn/ungdom i Norge får leddgikt hvert år.
Forekomsten er som regel 3 ganger større hos kvinner enn hos menn.
Noen blir hardt angrepet, mens andre mildt.
Den revmatiske betennelsen kan også finnes i indre organer (lunger, hjerte, nyre, nerver, blod, hud, øye). Det finnes flere typer leddgikt. De vanligste er barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt) og Leddgikt (revmatoid artritt)

De vanligste leddgiktslignende sykdommene er:
  • psoriasisleddgikt
  • Bekhterevs sykdom
  • bindevevssykdommer (systemisk lupus erythematosus, Sjøgrens syndrom, sclerodermi, myosit)
  • reaktiv artritt etter infeksjoner
  • leddbetennelse ved indremedisinske sykdommer
  • Urinsyregikt (podagra)

    • BARNELEDDGIKT
    Juvenil idiopatisk artritt – JIA = ”Barneleddgikt av ukjent årsak”
    Barneleddgikt er en sykdom hvor kroppens immunforsvar tar ”feil” og angriper kroppens leddhinner, slimposer og seneskjeder rundt leddene. Fordi det blir en betennelse, blir leddene hovne, stive (spesielt om morgenen) og vonde.

    Sykdommen opptrer ofte i perioder, hvor noen perioder er verre og noen bedre. Når sykdommen er aktiv, kan leddene bli varme.

    Mange har en nedsatt allmentilstand, og føler seg syke. De blir fortere trette, klarer mindre og trenger å sove mer enn vanlig.

    Det finnes igjen mange typer barneleddgikt. Typen barneleddgikt vil avgjøre hvordan sykdommen arter seg sammen med det faktum at dette igjen kan variere fra person til person.

    LEDDGIKT
    Revmatoid artritt = leddgikt som opptrer første gang i voksen alder.
    Som barneleddgikt er dette også en autoimmun sykdom (en sykdom hvor kroppens immunforsvar tar ”feil” og går til angrep på sitt eget vev).
    Sykdommen kjennetegnes ofte av nedsatt allmentilstand med tretthet og slapphet, hevelser i leddkapselen i de små ledd, smerter og stivhet.
    Etter hvert blir leddene innover mot kroppen angrepet (eks. albuer og knær).

    HVORDAN STILLES DIAGNOSE?
    (utdrag fra redegjørelse av professor Hans Jacob Haga)
    Det kan ofte ta lang tid før diagnosen stilles  hos lege. dette skyldes at sykdommen ofte bruker tid på å utvikle seg, og i begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Når revmatologen skal stille diagnosen brukes en liste som inneholder flere spørsmål:
    • morgenstivhetens varighet
    • antall betente ledd
    • betennelse i håndens ledd
    • om leddbetennelsene er symmetriske
    • røntgenforandringer i leddene
    • revmatiske knuter i huden
    • påvisning av revmatoid faktor i blodet
    Dersom minst 4 av disse punktene er positive, stilles diagnosen leddgikt. Punktene som det spørres om må ha vart i minst 6 uker. det er en utbredt misforståelse at diagnosen lett kan stilles ved bare å ta en enkelt blodprøve (revmatoid faktor,Waalers prøve, "leddgiktsprøven").
    Positiv prøve kan påvises hos 80 % av leddgiktspasientene, men opptil 5 % av befolkningen har denne prøven positiv, og en rekke andre sykdommer gir utslag på denne prøven. Denne prøven er derfor lite egnet til alene å stille diagnosen, og dersom denne prøven er positiv, er det ikke ensbetydende med at man har eller vil få leddgikt. Mange med leddgikt forbinder tretthet og uopplagthet med høy senkning. Senkningen i seg selv gir ikke tretthet, men høy senkning er uttrykk for aktiv sykdom som gir tretthet.

    I begynnelsen gir betennelsen hevelse og verk i leddene. Betennelsen fører så gradvis til ødeleggelse av leddhinne, brusk, ben og støtteapparatet rundt leddet. Ødeleggelse av støtteapparatet fører til at leddet blir ustabilt og feilstillinger kan opptre. Slarkeledd er vanlig når leddkapsel og leddbånd ødelegges på denne måten. I langtkomne tilfelle kan leddet stivne helt til (ankylose).