Det er snakk om en sammensatt og meget komplisert sykdom. Sykdommen påvirker hele livssituasjonen til den som rammes. Behandlingsopplegget bør tilpasses den enkelte, og samarbeid mellom flere yrkesgrupper (combined unit) med pasienten i sentrum tilbys ved noen av landets behandlingsinstitusjoner.

Behandling med medikamenter:
Til å dempe sykdomsaktivitet brukes medikamenter som Ercoquin, Gullsalter, Salazopyrin, Sandimun, Cytostatika (cellegifter) og Kortison.
I nyere tid har det også kommet virksomme medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen dersom de igangsettes på et tidlig stadium av sykdommen.
Eksempelvis:
TNF-blokkere som Enbrel, Humira kan føre til at sykdomsaktiviteten blir lavere.
Enbrel benyttes ofte der hvor sykdomsaktiviteten er stor, og man ønsker å redusere Kortisondosen.  
Depresjoner og nedstemthet opptrer periodevis og må i blant behandles medikamentelt.
I perioder er det også nødvendig å ta kontakt med psykolog og sosionom.

Kirurgiske inngrep:
Kirurgiske inngrep er ikke så ofte brukt som behandling i dag som det var for noen år siden. 
Forebyggende kirurgi med synovectomi kan forsinke ødeleggelse av leddene, men denne metoden er en del av kirurgien som ikke benyttes i like stor grad som tidligere. 
Der ødeleggelsene er for store, brukes rekonstruktiv kirurgi i form av innsetting av kunstige ledd og/eller arthrodeser (avstivning). Combined Unit er en viktig forutsetning for at et kirurgisk inngrep skal bli vellykket. Det er nødvendig at hele livssituasjonen til pasienten tilrettelegges i tiden etter inngrepet.
Fysikalsk opptrening foretatt av kyndige fysioterapeuter, støtteskinner, sko/såler…..
For å nevne noe. (mer om fysioterapi lenger ned på siden). 

Leddvern:
Leddvern og tekniske hjelpemidler kan forsinke sykdomsprosessen og opprettholde den daglige funksjonen. Ergoterapeuten er en viktig medspiller for utprøving av tekniske hjelpemidler.
Mange kan oppnå langt bedre livskvalitet med hjelpemidler som muliggjør at daglige gjøremål kan utføres.
Ergoterapiavdelingen kan veilede i riktig bruk av leddene, og finne tekniske hjelpemidler til avlastning der det behøves. Forebyggende leddvern er et stikkord.
De hjelper med søknad om div tekniske hjelpemidler til utlån fra hjelpemiddelsentralen.
Ergoterapeuten lager blant annet også avlastningsskinner etter operative inngrep.

Sosionom
For blant annet å få hjelp til å søke om økonomisk støtte eller videre opphold i institusjon.
Sosionomen kan veilede i valg av utdannelse og hjelpe med tilrettelagt utdannelse. 

Fysioterapi
Er av største betydning for pasienter med leddgikt. Fysikalsk behandling kan bidra til å opprettholde funksjon, og er helt nødvendig for å oppnå optimal funksjon etter operative inngrep. 

Psykolog
Tunge revmatiske sykdommer påvirker hele livssituasjonen til den som er rammet. Familien vil også få store utfordringer når en slik sykdom rammer i nær familie.
Ny-syke trenger hjelp til å akseptere sin livssituasjon, invalidiserende sykdom kan gi perioder med depresjoner, drømmer blir knust osv.
Antidepressiva brukes i blant.

Ortopedisk verksted
Avlastning i form av såler, sko og støtte benyttes som forebyggende men også i etterkant av operasjoner.  Ortopediingeniøren lager også statiske og dynamiske skinner til heder og føtter, og støtteskinner til albuer. I noen tilfeller kan slik tilrettelegging utsette ødeleggelsesprosessen ettersom feilstillinger rettes før det går for langt.

Opptreningsbasseng
For mange er trening vanskelig eller umulig fordi det er for smertefullt eller også fordi sykdommen er for aktiv. Bassengtrening i varmt vann er for mange den eneste mulighet for fysisk aktivitet.
Det finnes noen få basseng til dette bruket i dag, men som regel kreves det at pasienten er selvhjulpen (av/påkledning med mer). Dette eliminerer mange brukere som ville hatt god nytte av slik trening. 

Smertesenter
Det finnes gode metoder for smertebehandling uten bruk av skolemedisin eller som et supplement. Saltvannsinnsprøytninger er ett eksempel. Dette er ikke en av de vanligste behandlingsformene, men utføres av anestesileger med spesialutdannelse innen smertebehandling.  

Ernæringsfysiolog
Endring av livsstil og matvareinntak har vist seg å være virkningsfullt for mange. God dokumentasjon gjør at man i dag vet mye om ernæringsfysiologi i forhold til de revmatiske sykdommene.
Veiledning for pasientene, foreldre med revmatiske barn og tilrettelegging av menyer er mulig å få ved enkelte sykehus. 

Alternativ behandling
Er ikke en dokumentert behandlingsform av de revmatiske inflammatoriske (betennelsesaktige) sykdommene. Det finnes altså ikke dokumentasjon for noen alternative preparater eller behandlingsformer som kan virke helbredende, men noen opplever smertelindrende effekt.
Dette vil være individuelt, og kan vær et godt alternativ der hvor smerter er et stort problem.