Vi var så heldige å få professor og revmatolog Øystein Førre som foredragsholder i Spikersuppa. Han gav oss en innføring i de revmatiske sykdommene, og fortalte om ny forskning.Etter tillatelse fra professor Førre gjengis foredraget i sin helhet.

La meg først si noen ord om revmatiske sykdommer generelt. Revmatiske sykdommer er sykdommer i leddvev, muskelvev, annet bindevev og av og til i indre organer. Hovedsymptomene så lenge sykdommene angriper leddvev er leddhevelser, stivhet og smerter.
De revmatiske sykdommene inndeles i sykdommer som skyldes betennelse. Disse omfatter kronisk leddgikt hos voksne (revmatoid artritt), barneleddgikt, psoriasisleddgikt og Bekhterews sykdom.
I tilligg har vi systemiske bindevevssykdommer som for eksempel lupus og myositter (alvorlig muskelbetennelse) (og sklerodermi).
Sykdommer som alle kan være alvorlige og angripe indre organer.
Vi har også revmatiske sykdommer som ikke skyldes betennelse. Blant de sistnevnte finnes tilstander som artrose eller slitasjegikt og smertetilstander som fibromyalgi.

 I dag skal vi behandle kronisk leddgikt (revmatoid artritt) hos voksne. Det skyldes at immunsystemet som skal beskytte oss mot ytre fiender går til angrep på eget vev. Sykdommen er systemisk. Det betyr at den i tillegg til ledd også kan angripe indre organer.

Kronisk leddgikt har en økt dødelighet som er på linje med hjertesykdom med affeksjon av tre av fire kransarterier (koronarkar). I gjennomsnitt taper leddgiktpasienten 10 år av sitt liv.

Dødsårsakene er mange, men hoved-dødsårsaken er hjerte/karsydommer. Basis for hjertekardødeligheten er en liten betennelse på et eller flere steder i hjertets blodkar. Denne betennelsen skader blodårene og på skadestedet får man en atheromatose eller åreforkalkning med avleiring av fettstoffer som for eksempel cholesterol, noe som fører til at blodkaret blir tett, med etterfølgende hjerteinfarkt og død. Leddgiktpasientene får sannsynligvis hjerte/kar sykdommer pga at betennelsen blir systemisk eller generell og angriper blodkar så vel som leddvev.
Vi har i dag fått nye og effektive betennelseshemmende medikamenter som hemmer betennelsen både i leddvev og i blodkar. Dermed får pasientene en økt livskvalitet med lite eller ingen stivhet og smerter fra leddene.  I tillegg går dødeligheten av hjerte/kar sykdommer ned.
Det er den enorme forskningen omkring biologien og immunsystemet som har gitt oss de nye og effektive medikamentene som har revolusjonert behandlingen av revmatiske sykdommer. Man kan si at man har klarlagt mange måter immunsystemet aktiveres på. Samtidig kan man da bruke denne kunnskapen til å designe medikamenter som deaktiverer eller hemmer immunsystemet.
Dette viser hvor viktig forskning er for å finne nye og effektive medikamenter.
Dette er jo aktuelt i disse dager hvor regjeringen avslutter arbeidet med statsbudsjettet som danner grunnlaget for nåværende og fremtidig forskning.

Økt forskning vil for eksempel kunne bety at vi om få år vil kunne vaksinere mot revmatiske sykdommer.

Professor Øystein Førre på talestolen i Spikersuppa 2008